Økonomi

08/02/2012 // Eritrea er et av de fattigste landene i verden. Verdensbanken beregnet årlig inntekt per innbygger (GDP per capita) til $366 USD for 2009. Plasseringen på Human Development Index er tilsvarende lav, og Eritrea havnet på plassering 165 av totalt 179 land etter oppdateringen i desember 2009.

BNP: $1.87 milliarder (2009 est.)
BNP pr. innbygger: $366 (2009 est.)
BNP vekstrate: 2,2 % (2009 est)
Nasjonal valuta: Nakfa (ERN) // 1 USD=15 ENf,  1 NOK=0.35 ENf

Den eritreiske økonomien beskrives som en liten, lukket økonomi. Myndighetene vektlegger en selvbergingspolitikk som innebærer liten avhengighet av internasjonal handel og eksterne økonomiske relasjoner. Dette medfører restriktive betingelser for internasjonale investeringer i næringsliv og for etablering av bistands - og hjelpeorganisasjoner. I stedet for privatisering ser man en nasjonalisering av næringslivet.

Stat, parti og det militære er i stor grad involvert i næringsvirksomhet. Veldig mange er sysselsatt gjennom den obligatoriske nasjonaltjenesten med tjenestegjøring i militære eller i statlige institusjoner og bedrifter. Arbeidsledighet måles ikke. Man antar at nærmere 80 % av befolkningen er sysselsatt i jordbruket. Dette gjør økonomien sårbar ettersom regionen og landet er svært utsatt for tørke.

Myndighetene har de siste årene gitt lisens til en rekke internasjonale gruveselskaper. I tråd med den økonomiske politikken er myndighetene involvert gjennom ”joint ventures”. Interessen er knyttet til utvinning av gull og metaller, og myndighetene gir uttrykk for at det er store forventninger knyttet til fremtidlig økonomisk gevinst. Så langt operer det seks gruveselskaper i landet, de to største prosjektene er drevet av kanadiske selskaper. Gruveindustrien vil være en av de viktigste inntektskildene for Eritrea i de nærmeste årene, og det anslås at både den økonomiske vekstraten og underskuddet på handelsbalansen vil forbedre seg kraftig.  

Mangel på utenlandsk valuta er en sentral utfordring for myndighetene. Import og eksport tilsvarte henholdsvis 30 % og 3 % av BNP i 2010, og underskuddet på handelsbalansen er medvirkende til de kraftige nedskjæringer som observeres på importsiden. Nedskjæringene berører spesielt tilgangen på mat og drivstoff. Inflasjonsnivået forblir høyt (18 %, 2010). Lønnsutviklingen har vært så å si stillestående siden 1997, og det er ikke ventet noen endring. Myndighetene har annonsert bruk av priskontroll, justering av renten og vekslingsrenten for å få kontroll på den økonomiske situasjonen. Den kraftige nedgangen i overføringer fra utlandet (remittances) utgjør nok en utfordring på inntektssiden. Overføringene utgjorde 41 % av BNP i 2005 og hadde falt til 20 % av BNP i 2008. Det er ventet at overføringene vil fortsette å avta. 

Den fastlåste situasjonen med Etiopia preger den økonomiske situasjonen. Dette er spesielt relatert til mobilisering av soldater og militære ressurser og er med på å sinke en normalisering av den økonomiske situasjonen. 

Myndighetene er tilbakeholdne om økonomisk data og offentliggjør ikke noe nasjonalbudsjett. Data og tall som er gjengitt i teksten her er hentet fra Verdensbanken, IMF og C.I.A.’s tentative beregninger.


Del på nettet   |   print